Det Norske Baptistsamfunn er et flerkulturelt fellesskap. Det er vi glade for. Men hva betyr det i praksis? Vi snakker om integrering, og setter pris på sang og musikk fra våre innvandrervenner, og eksotisk mat en gang i blant. Resten skal være som det alltid har vært. Dette ligger nærmere et ord vi ikke liker; assimilering.

Integrering er vanskelig. Ofte er verken nordmenn eller innvandrere villige til å gi opp for mye av sitt eget. Men går det an å snakke om integrering og inkludering dersom etniske grupper starter egne menigheter? Eller er det å gi opp integrering? Jeg tror ikke det.

• For det første må vi aldri glemme at vi er et kirkesamfunn, og at vår viktigste oppgave er at mennesker får bli kjent med Gud og vokse i troen.
• For det andre er de fleste migranter i det norske arbeidslivet eller på skole fem dager i uka. De har behov for et samlingssted der de kan få ”være seg selv”, bruke sitt morsmål og barna få del i foreldrenes kultur.
• For det tredje er vi et demokratisk kirkesamfunn som legger stor vekt på individets frihet. Det er ikke slik at dette gjelder for nordmenn, men for innvandrerne er det vi som vet best!
• For det fjerde kan integrering mange ganger lykkes bedre når vi står på lik linje. En pastor i en migrantmenighet og en pastor i en norsk menighet kan behandles likt. Det vil alltid bli en skjevhet mellom en ”modermenighet” og minoritetsspråklige fellesskap under menigheten.
• For det femte gir ansvar for en menighet mulighet for vekst. Ledelsen står selv ansvarlig for økonomi, møtevirksomhet og driften for øvrig. Innvandrere ønsker å ta et slikt ansvar, og lærer raskere å forstå det norske systemet.

Dette betyr ikke at vi ikke ønsker flerkulturelle menigheter! Drømmen er fortsatt himmelen hvor vi lovsynger Herren fra alle tunger, språk og etniske grupper. Men – det blir ikke på norsk!

På NBUF årsmøte var det i år 30 representanter fra minoritetsspråklige ungdomsgrupper. Her begynner integreringen å vise seg i praksis! Nye generasjoner vil slippe språkkløften som foreldregenerasjonen aldri kommer fullt over. Vi må legge til rette for hver generasjon så vi kan nå og bevare hver enkelt!

Og om en gruppe starter menighet på eget morsmål, la oss stå sammen og inkludere og hjelpe hverandre! Vi er fortsatt brødre og søstre som en dag skal lovsynge sammen i himmelen!

Av Mette Marie Bommen
Integrasjonsleder Det Norske Baptistsamfun

Torsdag, fredag og lørdag formiddag er det familiesamlinger. Disse samlingene blir helt umulige å glemme. Hele Bibelen blir fortalt på en utrolig kreativ og morsom måte. Noen har sikkert sett bruddstykker av disse bibelfortellingene før. Nå kommer alt! Både barn og voksne får oppdrag som skal utføres i løpet av dagen. Alle skal få pirret nysgjerrigheten sin på Bibelen ettertrykkelig! Det blir spennende og lærerrike dager sammen. Birgit Andersen, Sveinung Vaagen og Heidi Flatebø har ansvar for programmet.

Det er god tid for voksne og barn å være sammen. Torsdag, fredag og lørdag har familiene tiden mellom 12 og 17.45 til rådighet, om ingen av de voksne får med seg en temasamling. Torsdag blir det også familietur til Brekkeparken.

Barna kan selv bidra gjennom å synge i kor, som ledes av Anne Marie Dønnestad,, gjøre dagens oppdrag, lese bibelvers på minimøte og være med på overraskelsen mot slutten av gudstjenesten søndag formiddag.

Den som har meldt på barn, får et eget skriv med utfyllende informasjon i god tid før sommerferien begynner. Forvent gode og varige, felles opplevelser på Baptistenes sommerfest! Vårt håp er at denne uken vil gi både barn og voksne større glede og mer nytte av Bibelen.

Vi anbefaler alle familier å investere i denne uka. Ta ferie! Vær sammen! Delta i livet på Sommerfesten!

Gjennom en tremåneders periode vil han kartlegge situasjonen og prøve å samle folk til oppbyggelig fellesskap. 9-12. april var nettstedet baptist.no i Murmansk for å besøke Igor og hans menighet.

Kall
Igor sier at han over en tid har følt et kall til å være misjonær, noe som nå har lagt seg til rette. Han har jobbet en del blant ungdommene i menigheten og er bygningsarbeider av bakgrunn.

Foranledningen for hele prosessen var at vi fikk et interessant besøk til Oslo for et års tid siden fra Gennadiy som er bosatt i Praha. Han brenner for å etablere menigheter for utflyttede russere, og det er flere slike baptistkirker i sentrale byer i Europa.

Han mente at Kirkenes og Oslo kunne være en mulighet for slik virksomhet i Norge. For virksomhet i Kirkenes hadde han via sitt kontaktnett funnet Igor Kuznecov fra Murmansk som en god mann. Sammen med integrasjonsleder Mette Marie Bommen Øystein Lode initiativ til prosessen her i Norge, og Hermod Bakkevoll samkjører menigheter i Nord Norge til å være med å gi penger til prosjektet.

Menighet i Kirkenes?

Kirkenes med sine 3300 innbyggere har et boligmarked som er svært presset, og vi strevde lenge med å finne egnet bolig til Igor. Nå ordnet det seg, og Igor flytter over.

- Jeg håper det tjener til frelse og fremgang for Guds rike i Kirkenes, og at det kan styrke samarbeidet med baptistene i Russland, oppsummerer Øystein Lode, som er medlem av Baptistamfunnets hovedstyre.

- Videre håper vi at de mange inngifte russerne kan få med sine norske ektefeller i et slags multikulturelt fellesskap med Herren i sentrum. Innslaget av russere er såpass stort etter hvert, at stedsnavn og handlesenter nå står med både norsk og russisk tekst. Nå håper vi at evangeliet skal nå ut der i både russisk og norsk språkdrakt, og at vi kan ta del.

Av Hilde Evensen Holm

Vi forventer at det kommer omkring 1000 deltakere til årets landsmøte/ sommerfest, sier Ingrid Eikland. Sammen med Harald Dønnestad står hun i bresjen for det store arbeidet som blir nedlagt nå i månedene fram mot storinnrykket på Stevneplassen i dagene fra 6.juli.  Flere komiteer er i sving, her er mye logistikk og planlegging som må være på plass, for å sikre et vellykket arrangement.

Jubileum og forhandlinger
Sommerfesten skal også behørig markere at det er 150 år siden den første baptistmenigheten ble dannet i Norge. Det var nettopp i Grenland, som den første menigheten tok form. En naturlig del av sommerfesten blir derfor å markere historie og egenart.

Det skal blant annet være en stor jubileumsbankett tirsdag 6. juli. Her blir det festmiddag og et flott program.

De første dagene blir det som det pleier, landsmøteforhandlinger. Alle menighetene sender sine representanter, og det forventes at det kommer omkring 200 deputerte. Selve stevnet starter onsdag kveld med stort åpningsmøte.

Åndelig påfyll
På formiddagene vil det være morgenbønn, lovsangsamlinger og bibeltimer. Blant annet skal tidligere Skienspastor Ingmar Fagher undervise, sier Ingrid Eikland. Kai Tore Bakke skal tale, det skal også blant andre, Tony Peck og Mette Marie Bommen. Motto for landsmøte er ”Livskraft og glede” Det blir lagt vekt på at innholdet i mye av undervisningen skal bygge videre på mottoet som er valgt. Det blir også eget barneopplegg og familiemøter, og ungene får også tilpasset opplegg under møtene om kvelden.

Musikk
Sang og musikk er en viktig del av sommerfest. Det blir barnekor, vi gleder oss til stort besøk fra England, når Hillsong United kommer. Dette er en lovsangsgruppe med høy internasjonal kvalitet som vi gleder oss til å høre. Det blir også en konsert med Norwegian Gospel Voices.

Se velkomstvideo fra Skien Baptistmenighet

Allerede da leievatalen ble inngått om bruk av frikirken i Egersund lå den en intensjon om kjøp av bygningen. Baptistene i Egersund har lenge samlet inn penger til å kjøpe kirken, og James Bawi Hnin, som er sekretær i menigheten forteller at menighetens folk blant annet har tatt på seg malerjobber for å samle inn penger.

Menigheten i Egersund har drøyt 40 medlemmer, og nesten like mange barn som er tilknyttet menigheten. Det har alltid vært en omfattende kristen virksomhet i Egersund, og alle lutherske organisasjoner og menigheter er representert, mens baptistene ikke har hatt noe fotfeste tidligere.

Den gamle frikirkemenigheten ble lagt ned for noen år siden, og den nye baptistmenigheten får nå anledning til å kjøpe kirkebygget til en svært fordelaktig pris. Kirken ligger sentralt i Egersund. I tillegg til en kirkesal som rommer omkring 100 er det flere rom i bygget, blant annet en flott peisestue i underetasjen. Den ansvarlige fra Frikirken var ikke tilgjengelig for kommentarer da dette ble skrevet.

- Hvorfor ønsker du å bli generalsekretær?

- Jeg har utrustet meg og arbeidet som integrasjonspastor og menighetsplanter og føler at jeg i den prosessen har blitt veldig glad i vårt kirkesamfunn. Når stillingen som generalsekretær ble ledig søkte jeg Gud i mitt lønnkammer og følte et sterkt kall til å stille meg til rådighet for nominasjonsprosessen. Jeg vil være der Gud ønsker at jeg skal være.

- Hvilke oppgaver opplever du vil være de viktigste å sette fokus på framover?

- En hovedoppgave i tiden som kommer blir å fornye og skape forvandling og vekst i våre norske menigheter. Å inspirere til nye norske menighetsplantinger og utruste menighetene og den enkelte til å være ånds fylte Jesu disipler som er sendt ut der vi bor og lever. Jesaja 6,1-8 og 2 Kor 5,17-20.

Det vil også være viktig å fortsette det positive flerkulturelle arbeidet samt å integrere våre nye menigheter inn i fellesskapet av menigheter lokalt og regionalt. Der må vi finne modeller for regionale og nasjonale møteplasser for å inspirere hverandre, bygge relasjoner og være i Guds nærhet sammen. Kanskje er tiden inne for å se på distriktene med nye øyne og i nye former? Det lykkes i nord.

Jeg ser det også som viktig å få til et tettere samarbeid mellom DNB og NBUF om strategier for ungdomsarbeidet, særlig i forhold til andre generasjons innvandrere.

- Hvordan kan du være med å bidra til at det vil være vekst i baptistsamfunnet framover?

- Jeg håper at den innsikt jeg har som integrasjonspastor, menighetsplanter og samfunnsviter har gitt meg erfaring og virkemidler som kan brukes til å virkeliggjøre de visjonene som Gud legger oss på hjertet og overføre dem til handling og vekst i vårt kirkesamfunn. Jeg håper at jeg sammen med DNB sentralt kan spille på lag med alle de lokale menighetene for å se Guds muligheter.

- Du har ikke vært baptist så mange år. Hvorfor ble du baptist?

- Selv om jeg ikke har vært baptist i så mange år så har jeg vært aktivt involvert i kristent arbeid siden jeg ble kristen i 1981. Jeg har vært med i Campus Crusade for Christ, startet menighetsplantinger og deltatt aktivt i menighetsliv i de 20 årene vi bodde i Danmark.

Når vi flyttet til Norge ble jeg baptist fordi Linda startet på BTS i 1998, og har med årene funnet meg bedre og bedre til rette i DNB.

- Hva er etter din mening de viktigste grunnene til at det å være baptist er en god måte å være kristen på?

- Baptistene har en historisk tradisjon og teologi som har fått stor betydning for meg. Teologien om det allmenne prestedømme, at vi alle er prester, den sterke bibelske tradisjonen, frihetsidealet og et mangfoldig kirkesamfunn er for meg viktige verdier. Dette underbygger også den tradisjon som den skandinaviske samfunnsmodell er bygget på, demokrati, likeverd og åpenhet. Jeg opplever at Baptistsamfunnet reflekterer noe av det beste av norske verdier og det synes jeg vi skal være stolte av.

- Generalsekretærene har alltid hatt teologisk utdannelse. Din bakgrunn er annerledes. Hva mener du er styrkene og svakhetene ved det?

- En leder vil aldri alene besitte all den kompetanse som er nødvendig for en organisasjon. Det er mange kvaliteter som er viktig for å lede et kirkesamfunn, kanskje den aller viktigste blir å fremelske det mangfoldet av gaver og talenter som finnes både sentralt og lokalt til glede for fellesskapet. Jeg håper at min innsikt og kompetanse kan brukes til å se både de åndelige og sosiale mulighetene vi har til å skape vekst i våres kirkesamfunn. Så må jeg gjøre bruk av andres spisskompetanse der hvor jeg ikke strekker til.

- Hva er dine beste egenskaper som leder?

- Jeg trives med å bygge relasjoner til andre og arbeide i team. Jeg gleder meg over å se at andre lykkes.

- Hva er dine svakeste punkt?

- Jeg tror at alt er mulig.

- Hvordan vil du være med å gi baptistsamfunnet en sterkere profil i Norge?

- Være en positiv stemme i dialogen med det offentlige Norge på områder hvor vår særegenhet kan tjene samfunnet.

- Hvordan ser du for deg baptistsamfunnet om fem år?

- Et fellesskap av levende menigheter som vokser ”og er godt likt i hele folket”. Et enda større og mer mangfoldig kirkesamfunn hvor vi sier ”vi” i stedet for ”oss og dem”.

Les Terje Aadnes egenpresentasjon i sakspapirene

- Hvorfor ønsker du å bli generalsekretær?

- Det har vokst frem siste året fordi mange har oppmuntret meg og vist tillit til at de ser kvaliteter i meg til en slik jobb. Å få stå midt i alt det gode Gud gjør i Baptistsamfunnet anses som et stort privilegium. Når også kona er ordentlig positiv, og mine mentorer sier de tror Gud har kalt meg til en slik oppgave – er jeg villig å gå om Gud og landsmøtet vil det slik.

- Hvilke oppgaver opplever du vil være de viktigste å sette fokus på framover?

- Baptistsamfunnet har allerede satt seg noen flotte mål som jeg tror det er viktig og ikke miste av syne. Om det blir meg som får tillit som generalsekretær, vil jeg søke Gud og føle pulsen hos mine baptistsøsken før det kommer så mange nye mål. Men fokus på at den enkelte lever hengivent med Gud og blir utrustet ved Guds ord og bønn vil være en grunnvoll. Vi baptister ønsker ikke en suksess bygd på fortreffelig teknikk, men på et genuint kristenliv levd ut til menneskene rundt oss.

- Hvordan kan du være med å bidra til at det vil være vekst i baptistsamfunnet framover?

- Forhåpentligvis med å være blant dem som er forbilder for spesielt de unge og nye til å leve helstøpte liv med sin kilde i Gud og med en kraft fra Den Hellige Ånd. Men også med å hjelpe til at eksisterende liv ikke går seg fast i konflikter, mismot eller sløvhet.

Videre med å fortsette å investere i våre nye landsmenn å bygge broer. Så tror jeg målet om å etablere nye menigheter vil være viktig for vekst.

- Du har ikke vært baptist så mange år. Hvorfor ble du baptist?

- Jeg drister meg til å si at det var Guds ledelse. Vi var en venneflokk som søkte Gud for kursen videre, og Gud åpnet døren til Baptistsamfunnet. Jeg bestemte meg for og ikke bare spasere inn i det nye, men å løpe. Når jeg i tillegg leste statuttene og så den positive holdningen, skapte det en ekstra iver hos meg.

- Hva er etter din mening de viktigste grunnene til at det å være baptist er en god måte å være kristen på?

- Frelsen kommer ved at folk tror og blir døpt, så dåpen er vesentlig og her er baptistene veldig klar. Gud er raus og nådig, og tar under sine vinger folk fra alle land og folkeslag – folk med alt slags lynne og tradisjoner. Denne storheten har Baptistsamfunnet grepet, her er et mangfold av uttrykk og hudfarger, meninger og tradisjoner. Ulike kristne finner seg til rette, ja det er et sydende liv under en raus paraply.

- Generalsekretærene har alltid hatt teologisk utdannelse. Din bakgrunn er annerledes. Hva mener du er styrkene og svakhetene ved det?

- Jeg har ikke prioritert det å få vitnemål i teologi, fordi jeg har kjent skriftene fra jeg var liten gutt og studerer enda daglig. Mange teologiske utdannelser går jo på intrikate fortolkningsmodeller som jeg ikke har ønsket å vie år av mitt liv til. Derfor er jeg veldig glad at HLT har tatt en dreining mot anvendelig teologi. Men Baptistsamfunnet holder jo høyt dette med kunnskap, og svakheten med å ikke ha det formelle er vel at folk vil være litt usikker hvilken tyngde jeg har på området. Styrken er at jeg ikke har ligget på latsiden, men skaffet pedagogisk utdannelse i stedet – som bærer mye positivt i seg.

- Hva er dine beste egenskaper som leder?

- At jeg bruker mye tid med Gud i bønn og forhåpentligvis lykkes å øse av Hans kilder. Jeg er en stødig person og holder stødig kurs når retningen er satt. Jeg er kreativ og har glimt i øyet og har nesten alltid et oppmuntrende ord.

Jeg legger vinn på rettferdighet og det å stå for kloke avgjørelser. I tillegg er jeg formbar og åpen for tilbakemeldinger. Jeg tar ikke meg selv høytidelig, og har mye erfaring fra ulike bransjer og situasjoner. Jeg er trygg på eget liv, og vil glede meg over nære medarbeidere som blomstrer mer enn jeg. Jeg liker mennesker og finner tonen med de fleste.

- Hva er dine svakeste punkt?

- Jeg klarer ikke være motor for veldig mange prosesser, og anser meg ikke som veldig flink til å organisere. Jeg liker så godt å se andre blomstre, at jeg ofte stiller meg i bakgrunnen – men når jeg har folks tillit og ønske om å lede – vil jeg kunne gjøre det bra.

Jeg ønsker å gå i takt med min kone, og hun har en helsesituasjon som hemmer henne – og vi hører sammen – så det berører oss sammen.

- Hvordan vil du være med å gi baptistsamfunnet en sterkere profil i Norge?

- Jeg er veldig stolt over å være baptist, og vil forhåpentligvis være et godt ansikt utad. Men her trenger jeg hjelp, fordi det ikke er min stil å posisjonere eller promotere. Men jeg tror baptistsamfunnet allerede er svært anerkjent og godt likt, og at det å vise seg som helstøpt å ha integritet er et språk som taler sterkere enn mange ord.

Jeg tenker at svært mange vil bli baptister om de får øynene opp for hva vi står for, og de mektige historiske røttene som vitner om en vekkelsesbevegelse som Gud har holdt sin hånd over.

- Hvordan ser du for deg baptistsamfunnet om fem år?

- Jeg tror vi har høstet flere frukter av vårt arbeid og Guds nåde iblant oss. Jeg tror at flere innvandrere har lært språket, og tar aktiv del i arbeidet også med å nå nordmenn for Jesus.

Ydmykelsen over tiår med tilbakegang har skapt en sult på å leve nær Gud, og jeg tror Gud har behag i ydmykhet og reiser opp Baptistsamfunnet. Jeg tror vi skal oppnå målene blant annet om økning i antall menigheter, og kanskje overgå dem. Videre at vi er midt i givende misjonsengasjement, så evangeliet skal nå ut. Jeg tror ledertreningen har utviklet seg, og fostrer arbeidere som går ut forfrisket ut med en mer relevant utrustning.

Jeg ser for meg at Baptistsamfunnet utvikler seg og fremdeles vil være til stor glede og hjelp for baptistmenighetene. Videre at flere mer ”rotløse” sammenhenger slutter seg til og kjenner seg privilegert over å stå sammen med oss. Jeg tror givertjenesten skal blomstre igjen, og at baptistene skal leve i raushet og slagkraft. Må innrømme at jeg heller ikke ville være forbauset om Herren lar oss oppleve ny blomstring i det å være en vekkelsesbevegelse.

Les Øystein Lodes egenpresentsjon i sakspapirene til landsmøtet

For et år siden flyktet hun fra Bili i Kongo, fordi opprørsgruppen Lord Resistant Army (LRA) truet henne. Nå er hun tilbake i landet, men kan ikke bosette seg i Bili, der hun fremdeles er truet av LRA.

Liv Godin har derfor fått bo i Buta, i tilknytning til hovedkontoret for Baptistsamfunnet i det nordlige Kongo.

- Når jeg nå reiser til Kongo vil jeg benytte tiden til å undervise i økonomi ved siden av praktisk arbeid for en bedre utvikling, sa Liv Godin til magasinet baptist.no før hun reiste til Kongo. 5. mars fylte hun 92 år.

Hun mener at på alle andre områder er kirken i Kongo godt utrustet, men at hun og andre misjonærer har forsømt seg i forhold til å gi økonomitrening.

Rammen rundt Callams besøk var den årlige medarbeiderkonferansen, som samlet pastor og menighetsledere fra hele landet. I tilknytning til konferansen arrangerte Baptistsamfunnet også det årlige samarbeidsrådsmøtet, der lederne for alle deler av Baptistsamfunnets virksomhet møtes til rådslagning. I tillegg var det tid til festbankett og å feire gudstjeneste sammen med baptister fra hele Oslo-regionen.

Tema for konferansen var ”Radikal, misjonal og relevant”, en utfordring for en bevegelse med 150-års historie å se tilbake på.

Medarbeiderkonferansen var i år lagt til Holtekilen folkehøgskole. Mens både Bærum Baptistkirke og Oslo 1. Baptistkirke ble benyttet til arrangement i tilknytning til konferansen.

Pilegrimer

Generalsekretær Callam snakket om baptistene som pilgrimsfolket på vandring, der det konstante er Guds handling i Jesus Kristus og vårt kall til tjeneste: ” Vi er på vandring for Gud, med Gud og til Gud”.

Callam hadde blant annet en sesjon sammen med Truls Åkerlund, som er lærer ved Høyskolen for Ledelse og Teologi. Åkerlund hadde flere sesjoner. Han poengterte at vi ofte gjør Gud til mindre enn Gud, mens vår oppgave er å kommunisere evangeliet.

Kirkestatistikken forteller oss noe om vi har greid det eller ikke. Som kristen kirke kan vi ikke godta at vi blir marginalisert, for budskapet gjelder alle mennesker. Gud møter oss mennesker der vi er, og setter oss i bevegelse som sitt pilegrimsfolk. Kristenliv er derfor et liv i forandring og forvandling.

Familien i fokus

Rune Landrø fra Indremisjonsforbundet var utfordret av barne- og ungdomsforbundet (NBUF). Han gjorde blant annet noen betraktninger rundt undersøkelser som viser hva mennesker opplever som viktige for sin vei til Gud og vandring med ham. Det viste seg at familien og foreldrene hadde en svært viktig funksjon her, og dels også forbildet og involvering fra pastor.

Landrø sitt foredrag var med å belyse arbeidet som er satt i gang for å utvikle en strategi for å nå og bevare ungdom. Dette arbeidet ledes av NBUFs stab.

Felles med pinsevennene

En formiddag var satt av til fellesskap med Pinsebevegelsens predikantkonferanse. Karl Inge Tangen, faglig leder ved Høyskolen for Ledelse og Teologi som drives i fellesskap av pinsevenner og baptister var foredragsholder. Han delte sin vurdering av hva som får menigheter til å fungere som ekte kristne, ikke bare hensiktsdrevet men Gudsdrevet, i en sekulær tid. Han brukte to eksempelmenigheter fra London og København.

Det er tak som har blåst av, vegger som er knust, og ikke minst bygningsdeler som med stor kraft har rammet mennesker.

Det er misjonær Harald Edvardsen som har gitt disse opplysningene til  baptist.no. Det var til Bondo den første norske baptistmisjonæren, Bernhard Ålbu, kom for 90 år siden.