Å møte mennesker som fra ungdomsårene vier sitt liv til å hjelpe andre mennesker gjør inntrykk. Første søndagen i mai hadde Ellen og Arild Harvik, Inger-Lise og Roger Dahl gleden av å besøke Bodrog i Ungarn.

I Ungarn, som mange andre steder i Europa er sigøynerne ”annenrangs” mennesker. Til dels er sigøynerkulturen selv skyld i at situasjonen er som den er. Likevel opplevde våre trosfeller i Bodrog det som en tjeneste å gjøre en innsats for å hjelpe.

Et eksempel på hvor galt det kan bli. I Ungarn gjennomføres det tester av barna før de begynner på skolen. Nivået testene ligger på forutsetter at barna skal ha en viss kunnskap på forhånd. Denne får barna i barnehagene. Siden sigøynerne lever som de gjør, er det ikke vanlig at barna går i barnehage, og av den grunn mangler barna grunnlaget for å klare ”skoletesten”. De blir dermed betraktet som evneveike, og faller utenfor det ordinære systemet.

Menigheten i Bodrog drev en privat skole og barnehage med over 100 barn. Ungarske myndigheter gir statsstøtte til drift, men s den lille menigheten selv har stått for finansiering av bygningene. På skolen gikk det barn fra flere landsbyer i nærheten av Bodrog, men det er også en mulighet til å gjøre noe for dem som trenger en ekstra hånd.

Våre venner i Bodrog viste oss hvor viktig det er å ha et sosialt engasjement som kristne mennesker. Der vi kan være med å bety en forskjell for andre mennesker. Menigheten i Bodrog kunne ikke hjelpe alle som hadde behov for hjelp. Det kan ikke vi heller, men vi kan være med å bety en forandring for noen mennesker.

Etter gudstjenesten vi deltok på , der Arild Harvik var predikant, fikk vise det flotte menighets- og skolesenteret som var bygget opp, og fikk spise lunsj i private hjem. I tillegg til familienes egne barn bodde det henholdsvis tre og fire fosterbarn i de to hjemmene. Sigøynerbarn som på den måten fikk hjelp til skolegang og et verdig liv.

Av Roger Dahl